FOREDRAG FRA JUBILEUMSTURNÈEN

KVINNER SOM HAR TENKT - FINS DE ?
Foredrag i Gamle Losjen 13. april 2008

De som besøkte Gamle Losjen den 13. april i år ble oppmerksomme på store plakater med fotoer av kvinner. Blant andre var det et foto av økonomen, statsråden, ambassadøren til India og Sveriges representant ved FN´s nedrustnings-forhandlinger i Geneve og medlem av FN´ s 1. komite. Denne komiteen behandler internasjonale sikkerhetsproblemer, våpenutvikling , militære saker og nedrustningsspørsmål og det fantes nesten ikke kvinner i denne uten den her avbildede Alva Myrdal.
En annen, som kanskje også ” har tenkt” i løpet av sitt liv er en professor i mikroanatomi, lederen av ” The Green Movement”* i Kenya. Hun satt lenge som fange i en av president Moi ´s forhatte vannceller, der plassen hun kunne røre seg på var 120 cm ganger 120 cm og vannet som var ment å fremme forråtnelse i delen av kroppen som var under vann sto nærmere 20 cm opp fra gulvet. (1)
En av hennes sentrale tanker har vært at krig har noe å gjøre med at folk sulter og blir fratatt sine muligheter til å dyrke sin mat. Derfor, mente hun, var det viktig for et land i Afrika å forhindre at ørkenen sprer seg og at planting av trær er et av de første tiltak som må startes for å gjenerobre framtidig dyrkbar jord. Hun har sammen med sine medarbeidere plantet over en million trær.
For denne tankegang og denne virksomhet har hun fått Nobels Fredspris, noe som vakte kritikk blant de fredsforskere som først og fremst holder orden på antallet stridshoder, raketter og bombebærende fly, forhandlingsresultater om de samme spørsmål i 1. komité i FN og i Geneve samt holder oversikt over hvor våpen er og hvordan de planlegges brukt, for å nevne noen av arbeidsområdene.

Slike tanker som disse to har tenkt er selvsagt ikke så store og vesentlige som de som de mange historisk berømte mannlige filosofer har tenkt: For eksempel : om hvorvidt vi i det hele tatt befinner oss i denne verden eller om en slik oppfatning kan være er en illusjon. Eller løsninger på dette problemet som det er skrevet mye om: at vi antakelig ER , siden vi faktisk tenker!
For ikke å snakke om filosofen som Friedrich Nietzsche som ga sine brødre et virksomt råd for opprettholdelsen av kunnskap og verdier overfor oss, det annet kjønn: ” Hvis du møter en kvinne så glem ikke pisken !”(2)

På denne plakatutstillingen finner vi kvinner som også har tenkt en del om menneskenes livsvilkår, både for barn, syke og fattige. De har tenkt noe om klimaforandringer, naturfenomener og hvilke menneskesystemer som beflittiger seg på å ødelegge og utnytte ressurser rundt om på klode særlig for pengenes skyld. Blant disse skeptikere er Rachel Carson, opphavskvinnen til begrepet ”økokjeden ” , et begrep som under en samling av 200 journalister, lærere og opininsledere i Stavanger 30 år etter hennes død, var glemt av dem alle. Hun døde av kreft etter at hennes institutt hadde gått konkurs og hun var blitt nedvurdert av sine fagfeller. Mens hun levde fikk skrevet en viktig bok: ”Den tause Våren ” (3).
Men disse tanker kan i filosofenes hjemmestuer sletts ikke måle seg mot de hevdvundne, syns mange av de som skriver bøker, ikke hevde seg mot de som har tenkt om det motsatte: tenkt på hvordan f. eks. store hærførere har fått sine ideer om planlegging av store kriger, ødeleggelse av fiendenes marker og byer m.m.: Tenkere som strategene Clauswitz , Churchill og Herman Kahn, for å nevne noen fra vår egen sivilisasjon som har tenkt slike viktige tanker. Den sist nevnte har utviklet prognoser for estimering av ” megabody”, et nødvendig ”spannmål” for døde ved atomkrig. Dette var helt nødvendig i denne vår tid, mente han , når en realistisk måtte be venne sig til å : ” Thinking about the Unthinkable ”(4) i forbindelse med ” Thermonuclear War” (5),- siden det for erobringenes og militærstrategiens skyld i vår tid er nødvendig å være realist og regne sine erobringer med korrekte tallstørrelser.

De som så seg rundt her i Logen ville også kunne se et bilde av Elin Wägner, som i 1936 skrev boka: ”Fred med jorden”(6), der hun etter enkelte realistiske menneskers oppfatning har befattet seg med en så liten tanke som metemarkens forutsetninger for liv og arbeid; noe jeg plutselig husket da jeg sist hørte at grunnvannet under Beijing skal ha falt fra ca 5 meter under overflaten,
( slik det var da jeg som medlem av Utenrikskomiteen besøkte Røde Kina i 1974 ), til i dag da det skal ha sunket til 68 meter under overflaten. Men hva gjør metemarkene under Beijing nå ?

*************************************
Antakelig var det slike små tanker fra damer som befant seg i hodet på en norsk fagbokforfatter da han skrev en bok om : ”Samfunnsvitenskaplige tenkemåter ” (7) Slike små tanker som gjorde de ikke var verdifulle nok til å bli inkludert i hans lærebok. For hva har folks og metemarkers overlevelsesmuligheter å gjøre med samfunnet ?
Denne boka skal så vidt jeg vet kunne brukes som innføringsbok til samfunnsvitenskapelige studier rundt om i hele landet på universitet og høgskoler. I boka finner finner vi 33 menn som har tenkt, representert med vakre store bilder av de fleste av dem, fra Aristoteles i det gamle Hellas til Stein Rokkan i Bergen.
Intet ondt om disse. Professor Kari Wærnes nevnes forøvrig i en litteraturhenvisning nr 8 i et underkapittel i forfatterens kapittel 3, etter at hun lanseres som opphavskvinnen til begrepet ”omsorgsrasjonalitet ”. Det står på side 70 sammen med andre ” rasjonaliteter” . Hun er ikke avbildet. Når vi slår opp bak i boka på oversikten over forskere og filosofer, finner vi ikke hennes navn under bokstavet W. Men i denne innføringsdelen i boka finner vi ellers referanser til professorene Vilhelm Aubert , Ragnar Frisch, Fredrik Barth, Stein Rokkan, Gudmund Hernes, samt Clifford Geertz , Martin Hollis, Harold Garfinkel, D. Wrong, C. Alexander og Thomas Kuhn på de tre første sidene i kapitlet I resten av underkapitlene under kap.3 , fra s. 72 til 85, finner vi : John Stuart Mills og Emile Dürkheim , Karl Marx og Harald Schjelderup.
Har denne forfatter ingen kunnskap om den forskning som kvinnelige forskere har stått for i Norge og ellers rundt om i verden? Har han ingen kunnskap om noe av den filosofi og tenkning og feministisk vitenskapskritikk som finns fra dem om tenkning fra mange menn fra middelalderen og inn i vår egen tid ?

På den annen side finner vi i kapittel 3 et bilde av en kvinnelig fangevokter eller militær( ? ) som (antakelig i Tyskland) blir anklaget for en forbrytelse av en annen kvinne, som smiler hevnlystent i påsyn av mange mennesker, en del av dem i stripete fangedrakter. Med en setning i bakhodet om : at et bilde kan fortelle mer enn 1000 ord, slår det meg at dette bildet kan fortolkes som om det stort sett var kvinnelige krigsforbrytere i Tyskland som ble anklaget av kvinnelige dommere og legfolk etter 2.Verdenskrig.
Men er dette et representativt bilde? Eller er det er valgt bevisst eller underbevisst for å vise kvinners hevntanker i samfunnsvitenskapelig tenkning ?

La oss se på de andre bildene i boka, de som ikke er de store praktfulle bildene av 14 av de 33 mannlige tenkerne. Vi har tre andre sett av bilder. Et sett av kvinner som aktører, som sentrale figurer, et sett en mann og en kvinne sammen og flere bilder der både kvinner menn vises. Fra min trening og opplæring over 10 år i et reklamebyrå, vet jeg at det ikke bare er det som framstilles på bildet, men de umiddelbare assosiasjoner som bildet fører til - som har virkning. Med dette i bakhodet kan vi se på bokas illustrasjoner og anta at en god pedagog som forfatteren må ha vært, har visst hva studentene fanger opp av kjønnsroller og mannlige og kvinnelige ytringer, både gjennom deres adferd og kroppsspråk .

******************************

Bildefortolkninger.

Her finner vi et vakkert helsides bilde av en hjemmesykepleier fra Slummen som leser i en bok for en syk sengeliggende kvinne. (s.109) Et annet stort fotografi (?) finner vi av en diva på et omslagsbildet på et vitenskapskritisk tidsskrift ( der fotografens navn er gitt ). Damen er dypt dekolletert ; hun er en sminket, vakker kvinne på den ene halvdelen av bildet, mens hun på den andre delen av bildet er framstilt som en dødning, som et skjelett med tom øyenhule og en klo til hånd. (s 323)

Vi blar: På side 235 finner vi et maleri av an navngitt mannlig maler som portretterer en ensom kvinne ved et restaurantbord ; en kvinne med et trist eller tenksomt ansiktsuttrykk. Venter hun på noen ? På side 150 har en eldre kvinne sovnet i en sofa mens TV - apparatet står på og viser en mannlig opinionsleder på skjermen som leser fra et manus. Det kan tolkes på mange måter. Kanskje skal det vise at hun syns reporteren er ustyrtelig kjedelig ? Antakelig ikke: Bildet viser nok heller en eldre kvinne med tydelig dype ansiktsfurer og tynt hår, alderstegn hos en som i ensomhet har sovnet på sin sofa.
På side 71 finner vi nok et bilde av maleren Edward Hopper. Han har uttalt at han har malt ensomheten i en storby. Ensomme er en kvinne med mannlig følge De betjenes av en mannlig bartender. Tristhet og ensomhet kommer like tydelig fram som i maleriet av kvinnen ved restaurantbordet, nevnt ovenfor fra side 235. Nok en ensom mann sitter i baren. Annerledes er det på bildene i s. 293 og 273. Riktignok er 293- bildet også et omsorgsbilde, men her er den knelende unge pleiersken vakkert smilende og åpenbart støttende overfor den aldrende kvinnelige rullestolspasienten .
På side 273 marsjerer en gruppe smilende husmødre ( som var så aktivt opprettholdende kostholdet for hele befolkningen under okkupasjonen ) - nå under et banner 1.mai i 1946 med krav om at de vil ha vaskemaskiner for å bli befridd for vaskebaljene som de inntil da hadde stått bøyet over.
Vi ser at de er ” i farta”. Det er tydelig ” tonus ” i muskulaturen, også der to kvinner , på side 139 sitter i forsetet ved siden av en mannlig sjåfør - antakelig i stor fart, siden kvinnene synes å være oppstemte, kanskje beundrende, men også noe engstelige over kjøringen.

I billedfortolkninger ser vi både etter passivitet og aktivitet.
Vi noterer oss grad av muskulær beredskap, tonus i forhold til adferd. Vi ser etter forholdet til andre / annen person og i hvilken grad et ” objekt” er nakent eller kledt. Ofte gir dette en pekepinn om den avbildedes makt og posisjon, særlig der kledningen er sermoniell. I tillegg er stedet en person er plassert på i samfunnsbildet en indikator på status og rolle.

Når det gjelder de bilder i boka der menn behersker landskapet alene får vi et historisk bilde. På Arbeiderpartiet valgplakat som består av ”arbeidere” betydde det og betyr selv i dag: mannlige arbeidere, slik sosialister , selv flere av de som i dag bedriver klassisk Marxistisk analyse, enda utelukkende oppfatter disse som ”klassen ”. Her ser vi: ”HELE FOLKET I ARBEID ” i Arbeiderpartiets valgplakat for 1933. Plakaten viser handelsskip på vei over havet, fire fiskere som drar garn og en muskuløs mannlig bonde som pløyer med hest. En enda mer muskuløs mann svinger slegga i smia og fabrikkene står med røyk ut fra høye piper der en foss kaster seg svimlende ut over et stup. Her er det ” fart i sakene” Ingen kvinner er avbildet som en del av i arbeiderklassen. Kanskje er de hjemme og vasker mannfolkenes arbeidsklær?
Hvor lenge skal dette bilde henge i - at kvinner er noe søtt og stuslende i hjemmet , slik det står i sangen :”- og de tusener kvinner som yndig og tro i kjærlighet sysler i hjemlivets bo ? ” (8) - vel og merke uten betaling!

I bildene på sidene 23 og utover er bare menn avbildet som medlemmer av The Royal Society fra 1840. Det er selvsagt. Men på side 131 er det ikke bare menn i det Kongelige Fredriks Universitet. Det er en kvinne, Cicilie Thoresen, den første kvinne som ble immatrikulert . Bildene på sidene 137,141, 143, 153, 301, 309 , 313 ,317, 343 og 359 er også bare av menn , henholdsvis i streik ( med streikebrytere i 1906), arbeidsledige s.141 i et maleri av Carl von Hanno( 1999), Dagbladoppslag om Borten i EEC-strid, s. 153 (1970), og på s. 301 avgir en arbeidsmann sin stemme.

På de senere bilder av samme slag finner vi nok en arbeidsledig ( ung mann), et historisk bilde av arbeidsløse arbeidere foran en direktøren ved sitt skrivebord, en av medienes menn på vei inn til statsministeren og unge amerikanske mannlige studenter i et opplegg om at: ”Science” (vitenskapen) skal tjene folket. Dessuten finner vi et bilde av 9 soldater utkommandert til øvelse i Nevada under atombombeprøvesprengning i 1957. Vi finner et par bilder av mennesker stående i matkø. Et ektepar har vært på shopping (hun bærer alle varene) og et ektepar med barn sittende foran et TV-apparat. Det er bilder med kvinner i familiesituasjon og i forbindelse med forbruk. Intet under at det første departementet vi fikk i Norge der kvinnespørsmål var legitime, het: ”Familie- og For-brukerdepatementet” ledet av Åse Bjerkholt.(9)

Fra bolken av billedmateriale kan vi oppsummere:
Ingen bilder finns av ærverdige , kjente kvinnelige filosofer eller tenkere, bare av menn fra antikken og opp. Eldre kvinner er i denne boka enten avfeldige gamle som trenger stell eller framstillt i kvinnelig protest mot vitenskap som en slags skjelett-fristerinne. Eldre menn er helsidesfigurer av seg selv uten i kontekst. De er åpenbart nok i seg selv. Et unntak er professor Arne Næss som over sine skrivesaker er plassert med kaffekjele i et hjemlig miljø
Kvinner shopper, anklager en medsøster og står i dette bildet i og for seg i sam-me rollen som mennene i bildet der nazi-leger gjør medisinsk forskning på en fange nedsenket i isvann.(s.351) Men vi ser er ingen bilder av leger som ankla-ges skjønt vi vet at det var mer karakteristisk for overgrep på mennesker enn hva vi ser på kvinnebildet. Unge vakre kvinner er pleiegivende , medpassasjerer i bil, ledsager på bar og sekretærer i et hopetall samt stort sett i posisjoner der menn er styrende. Menn framstilles sjelden i en svak posisjon eller som avhengige av pleie eller omsorg.

***************************************
Det er når slike bøker kommer på markedet i år 2008 at jeg lurer på hvorfor u-synliggjøringen av kvinner som i de siste 30 år har gjort seg gjeldende skal bety. Er det fremdeles slik at de i menns bevissthet aldri blir sett som skapende individer? Og at kvinner bare forvares i deres underbevissthet som etterlengtede mødre eller ektefeller i behagelige , men lite økonomisk verdsatte pleie - og servise - roller? Samt som attråverdige sex - objekter ?
Er det kanskje slik at de fleste menn virkelig ikke forstår hva kvinner sier når de som Nynne Koch hevder at: ” Det er en verden ved siden af verden ”( 10), en verden av skapelse og opprettholdelse av liv og helse, men som massivt synes å foregår i ”reproduksjonens tjeneste” , teoretisk legalisert av Marx utenfor økonomiens og den samfunnsvitenskapelige domene?. At det i sin konsekvens fører til at det ulønnede arbeidet, som krever kvinners innsats ikke er den som etter ”arbeidslinjen” kan gi økte pensjoner, men i stedet vil føre til at 700 000 kvin-ner kommer enda dårligere ut av det med den nye pensjonsreformen som er på trappene enn den eksisterende.(11)
Og dette vil skje i et land som allerede kan konstatere at eldre kvinner i Norge har den laveste inntekt blant eldre kvinner i Europa?(12)

*******************************************************

Dette har bekymret kvinnelige økonomer fra i 1896 da Charlotte Perkinsen
Gillman skrev sin bok om” Women and Economy” (13), en bok som det året i USA solgte like mye som Das Kapital, som William James´ filosofi og Edward Bellami ´s utopi: ”Loocking Backward”. I de senere 10-år er Marilyn Waring´s book ”Hvis kvinner fikk telle” (14) den som tar opp problemet med at arbeid i hjemmet ikke kan bli lønnet, der en ektemann stort sett tjener på det og selv det hardeste arbeid med uføre gamle eller handikappede barn ikke gir pensjonspoeng.! Dette arbeidet som ikke gir slike rettigheter blir det når det flyttes ut av hjemmesfæren til utesfæren. Der er det lønnet, men vanligvis underbetalt og sjelden tilgjengelig som heldags arbeid hvis en da ikke er eier , eller har aksjer av en privatisert omsorgsinstitusjon.
I salen på Gamle Losjen er det bilder både av den tidligere konservative parlamentarikeren , professor Marilyn Waring fra New Zealand´s og den tidligere forretningkvinnen fraTexas, Genevive Vaughan, som skriver sin bok om ”gaveøkonomien ” (15).
Prof. Margrit Kennedy ved universitetet i Frankfurt er det også et portrett av. Hun er en av lederne av økologi - landsbyen i Steyerberg , har bidratt til ideer om en alternativ økonomi og skrevet boka ”Penger uten Renter og Inflasjon ”
( 16), en bok som sies å ha irritert bankfolk, investorer og børsspekulanter betraktelig. Hvilket er forståelig. Hun har sin utdanning ved samme institutt i Michigan som meg selv, et institutt som har høstet internasjonal anerkjennelse , ikke minst fordi økonomen Jim Morgan skrev boka som satte i gang president John F. Kennedy´s kamp mot fattigdommeren i USA og Stjerneprosjektet.( 17) Jeg kommer ikke her inn på de mange alternative teorier fra kvinnelig faglig hold som har blitt framsatt om hva slags praksis som kunne redusere gapet mellom verdens fattige og rike. Det er Rachel Carson som skal få vår oppmerksomhet, enda hennes tenkning kan være i direkte i konflikt med den kon-vensjonelle økonomi og med en fundamentalistisk teologisk holdning om at mennesket skal legge all jorden under seg og bli tallrike som havets sand(-korn). Er hennes tenkning i strid med vestlig post - kolonialistisk kultursyn ? Eller er hennes og mange andre kvinners tenkning, patriarkatkritikk og frihetskamp skadelig for krigsmakt og pengemakt og menns forhold til sine egne innlærte roller og sine aller mest elskede kriger -, risiko - og helte - innsats? ( 18)

Det var den absolutte glemsel og usynliggjøring av kvinners faglige og politiske innsats som gjorde at jeg bestemte meg for å ta noen av de mest betydningsfulle og lage like fine portretter av dem som de i jeg hadde funnet var laget av Aristotelses, Wilhelm von Humbolt , Max Horkheimer og Theodor W. Adorno.

Ja,en av dem som først måtte vekkes av glemselen var nettopp Rachel Carson.

Det var kanskje fordi han, som først minnet meg om henne, var professor Arnold Schultz, som jeg møtte på miljøkonferansen i Himalaias fjelland Ladahk i 1986. Ladahk ligger inneklemt mellom landene Tibet, Afghanistan og India og er et viktig militært område som en nesten ikke slipper inn i uten spesialtillatelse. Men vi, min mann sosiologen og jeg var invitert dit av Helena Nordberg Hodge , kvinnen som 23 år gammel hadde blitt med et fransk filmteam for å besøke og beskrive fjellfolket i dette distriktet.(19) Så ble hun igjen der oppe fasinert av hvordan folket her i flere tusen år hadde overlevd i et stabilt selvforsynt område. Hun mente hemmeligheten lå i deres levesett og særlig måten familiesystemet var organisert på , med flermanne - gifte og styring av sterke kvinner som dronningen, som hadde fått sin medisinske utdannelse i London. Av den grunn ville hun ha både økologer som talere, slike som økosofen Arne Næss i Norge og en kvinne fra Norge som hun trodde han kjente og som etter sigende arbeidet med begrepet kvinnekultur. Professor Næss hadde svart at en Berit Ås i Norge vissnok holdt på med noen sånne ” kvinnegreier ”. Kanskje husket han at vi begge ved Universitetet i Grøningens 50-års jubileum forleste om ” motkulturer ” ?: han om fredskultur og jeg om kvinnekultur. Derfor befant vi oss nå, Dagfinn og jeg , her oppe på verdens tak.

På taket av gjestehuset forteller så professor Arnold Schultz om sine studenter ved Institutt for økologi på Berkely Universitet. Han undrer seg over hvordan hans mannlige og kvinnelige studenter ofte løser de oppgavene han gir den så ulikt. Vi blir godt kjent, vi tre, der vi sitter på taket og snakker om våre familier. Med ett blir han taus. Men når han begynner igjen gjør han det ganske stille når han forteller om oppveksten sin på den store farmen i Wisconsin. Han forteller om hvordan de var 7 brødre og at de seks eldste fikk hvert sitt store landområde som arv. Til Arnold ble det faktisk ikke noe igjen da de andre hadde fått sitt. Men han aksepterte med lett hjerte å bli en akademiker som kunne føre ham til områder fjernt og nært - som hit i Ladahk. Så blir han igjen taus. Inntil han forteller at alle seks brødrene var døde av kreft. Han mener det var plantevernmidlene, pesticidene som hadde skylden.

Da husker jeg hva skrev hun om, Rachel Carson ! Hun som ingen til å begynne med lyttet til :
” I det primitive jordbruket hadde bonden få problemer. De økte med intensiveringen av jordbruket – dyrkingen av bestemte vekster over svære arealer. Dermed var for-
holdene lagt til rette for en eksplosiv utbredelse av visse insekter. Svakheten ved et ensidig jordbruk er at det bryter med de prinsipper som rår i naturen. Den har i sine landskaper gjennomført en stor variasjon, men mennesket har hatt en lidenskap for å forenkle dem. Dermed setter det ut av funksjon den innebygde kontroll og balanse som naturen bruker for å holde artenes utbredelse innen visse grener .”( se 3, op cit.)

Og videre skriver hun at nettopp denne form for jordbruk, der vi på prærien i USA har de endeløse sletter av samme slags korn, hvete og mais: der vil insekter av ulike slag aldri bli kontrollert på økologisk forsvarlig måte. Hun skriver:

” Det er en slik verden som tvinges på oss. Korstog for kjemisk steril, insektfri verden synes å ha skapt en begeistring som grenser til fanatisme, hos mange av våre eksperter
og de fleste av de institusjonene som er opprettet for å utrydde insekter. Vi har utallige eksempler på at de som er engasjert i spredningen av slike kjemiske midler, utfolder et hensynsløst press på opinionen: ” De etomologer som setter i verk kontrollaksjonene opptrer på samme tid som anklager,. dommere og jury, skatteinnkrevere, likningsvesen og lensmenn for å gjennomføre sine oppdrag,” skriver entomologen Neely Turner. De mest åpenbare misbruk får skje uten kontroll av våre ansvarlige myndigheter……..vi har gitt giftige og biologiske farlige preparater i hendene på mennesker som lite eller intet vet om den skade de kan gjøre. Vi har brakt et enormt antall mennesker i kontakt med disse giftstoffene, uten deres samtykke og ofte uten at de vet om det.
Når Menneskerettighetenes Erklæring ikke inneholder noen garanti for at en borger skalvære beskyttet mot dødbringende gifter, skyldes det bare at våre forfedre, tross deres visdom og framsyn, ikke kunne forutse et slikt problem.”( s. 20. se punkt 3 )

Jeg hører på vennen Arnold at han husker hvordan Rachel Carson beskrev de syntetiske insektsmidlenes enorme biologiske effekt; hvordan de skader kroppens mest vitale interesser, angriper de enzymer som skal beskytte kroppen mot skader, blokkerer oksygentilførselen som sikrer mange organer å fungere nor-malt og setter i gang langsomme, men uavvendelige forandringer med de mest ondartede følger. Det er dette som har skjedd med Arnolds brødre.

Men for få har hørt hennes advarsler. Lite kjenner bønder til arsenikkens virkninger og den kreftframkallende effekt som menneskers ringe akt for denne gift har kostet. Rachel Carson skriver i sin bok om en rekke gifter, men kanskje er effekten av Endrin den forbrukerne kjenner minst til:

” Endrin er det giftigste av de klorerte kullvannstoffene. Kjemisk er det meget nær beslektet med dieldrin, men en ganske liten variasjon i molekylstrukturen gjør det 5 ganger så giftig. I forhold til dette stoffet er stamfaren for denne gruppen – DDT – nesten uskadelig .For pattedyr er det 15 ganger så giftig som DDT, for fisker 30 ganger og for enkelte fugler 300 ganger så giftig.” ( se 3 op. cit)

Hvor mange andre kvinner har arbeidet med farene fra feiloppfatninger om naturens innebygde farereaksjoner og hvor mange av oss kvinner har fått høre at vi er preget av et særdeles stort og plagsomt hysteri, av en ubegrunnet angst og at de som skaffer mengder av mat til de sultende masser eller borer store oljehull i kontinentalsokkelen selvfølgelig vet hva de gjør og at de selvfølgelig vil sørge for at ingen blir skadelidende : Det er snakk om ” cost - benefit ” må vite!: noen sjanser må vi ta for å oppnå et større gode, blir vi fortalt. Særlig hvis dette større gode kan gi seg uttrykk i større profitt.

****************************************************

Av fire framtredende kvinnelige forskere finnes det bare to avbildet blant plakatene. Det er professoren Ursule Franklin i teoretisk fysikk og den jesuittiske nonnen Rosalie Bertell, som er spesialist på helseskader ved lave radioaktive bestrålinger. Begge disse er kanadiere. Men Vandana Shiva, som opprinnelig var atomfysiker fra India og amerikanerinnen Carolyn Merchant , med sin grunnutdannelse i naturvitenskap og vitenskapsteori, er dessverre ikke med. Men alle disse fire har noe felles som det er verdt to reflektere over.

De har alle sine grunnutdannelser innen teknologi og/eller fysikk. De har alle beveget seg på en merkelig måte i sin vitenskapelige karriere, en bevegelse gjennom ulike fagområder utenfor deres opprinnelige disiplin. Jeg skal ikke gå i detalj med deres karrierer eller hva denne overgang mellom fagområder har gjort med deres tenkning. Men de har avlært seg en del teoretiske modeller innen noen disipliner for å undersøke og vurdere andre modeller og teorier fra andre. Hva dette har gitt for resultater i deres tenkemåter skal jeg komme tilbake til i en senere forelesning. Jeg skal bare nevne noen få trekk.

Ursula Franklin er jøde . Hun kom seg ut av Hitlers Nazi-Tyskland i tide og ble etter hvert en ettertraktet vitenskapskvinne ve Universitetet i Toronto. Men hun er også pasifist, feminist og har sin tilhørighet til kvekersamfunnet. Mest kjent er hun for sin analyse av teknologisk utvikling og en radio - serie om teknologi for demokratiet. Hun kjenner atomfysikken til fulle, er opptatt av utviklingen av kjernefysikk, våpenkappløpet og har tanker om hva som vil skje hvis en noen gang skulle ha behov for å kvitte seg med både våpen og atomkraft.( 20)
Vandana Shiva var opprinnelig også atomfysiker. Men hennes observasjonsevne førte henne inn i en ny forståelse både av økologiske og økonomiske problemer. Tidlig var hun ute med korreksjoner av den vestlige oppfatning av religionskrig blant fattige jordbrukere i Nord - India. Hun dokumenterte gjennom sine observasjoner hvordan store nye konflikter hadde oppstått fordi bøndene ikke fikk bruke sitt såkorn til nydyrking, men var tvunget til å kjøpe hybrider. Hun beskrev hva dette førte til gjeldsbyrder, fattigdom elendighet og konflikter. Dermed er hun på full fart inn i økonomiske globale problem og skriver i sin første bok ” For Our Survival” (21.) bl. annet i kap. 7 om hvor stor nettooverføring av kapital som det i året 1987 skjedde fra fattige land til rike land i nord: En sum som tilsvarte 4 og en halv Marshallhjelp Deretter observerer hun den fra vesten planlagte ”Grønne revolusjon” og skriver boka: ”The Violence of the Green Revolution .”( 22) Når en i dag leser om (amerikanernes ?) forslag til ny grunnlov i Irak og finner forslag om at bønder som i 10 000 år har nyttet sitt eget såkorn til nydyrking skal tvinges til kjøp av hybrider, så kjenner vi bakgrunnen. Når bøndene er tilstrekkelig fattiggjort, kommer de store internasjonale landbruksselskapene og kjøper dem opp og vi har en ny omgang med det slags jordbruk som Rachel Carson så sterkt advarte mot.
Så skriver Vandana Shiva boka ”Ecofeminism” sammen med den tyske Maria Mies, der hun i sluttkapitlet gir 8 råd om hvordan vi skal forholde oss til den økologiske krisen. ( 23)

Carolyn Merchant, som var instituttbestyrer av Økologi - instituttet på Berkely 1986, tar i sin bok :” The Death of Nature; Women, Ecology and the Scientific Revolution “ (24) oppgjør med Francis Bacon ´ s vitenskapssyn. I og for seg likner det på hva den svenske idefilosofen Elisabeth Hermodsson ( som du finner i fotoutstillingen "Kvinner som har tenkt" ) gjør i sin bok ” Synvände ” i 1974.(25) Her tar hun opp konsekvensene av det skarpe skille som oppsto mellom naturvitenskap og etikk etter at Kirken dømte Galileo til å tømme giftbegeret.

Og så til slutt: Den Grå nonnen Rosalie Bertell som i 1981 skrev ”NO IMMEDIATE DANGER. On a radioactive earth”(26). Hun har hele sitt voksne liv forsøkt å få en verden til å forstå farene ved radioaktiv stråling, ikke bare den umiddelbare som oppstår i krigssoner ( Hiroshima , Nagasaki og etter nedfall og forurensninger på de impliserte sydhavsøyene under prøvesprengningene), men langtidsvirkningene. Hennes reiser og tilstedeværelse ved tribunaler, både ved tribunalet som tok opp forgiftingen av befolkningen i BOHAL og ved tribunalet i Wien som dokumenterte helseskadene og dødsfallene etter Tsjernobyl, har hun utvist både et mot og en evne til tverrfaglig analytisk evne som er imponerende.
Disse kvinnene har forlatt en del gjeldende vitenskapelige teorier og modeller etter grundige refleksjoner. Deretter har de prøvd ut nye måter å tenke og handle på. I hver av mine forelsninger kan jeg bare kaste lys over noen av disse kvinnens innsats. Men jeg kan oppfordre mine lyttere til å kvitte seg med sitt patriarkalske, positivistiske tenkesett. Ellers kan det gå troll i ord i det sitatet fra Albert Schweitser som står på en av førstesidene av Rachel Carsons bok:

”Menneskene har mistet evnen til å forutse og til å hindre at det forutsette skjer.
De vil ende med å ødelegge jorden.” Berit Ås.

…………………………………………………………………………………….
Noter og henvisninger.
Vi har valgt a legge ut artikkelen med fortnoter – selv om noen mangler. De legges ut etter hvert som vi finner dem fram.

Side 1: ” The green belt movement”. Brosjyre skrevet av Wangara Mathai
* Prof Wangara Mathai, P.O. Box 14 832.Nairobi. 1990.
* Med støtte fra the United Nations Voluntary Fund for Women Decade.
1) Informasjon om hennes fengselsopphold fikk jeg ( B. Ås ) ved et besøk i hennes privatbolig, som hun hadde gjort om til kontor for administrasjonen av ”The green belt movemnet” Denne hadde blitt kastet ut av sine kontorer nede i Nairobi by og det ble nå lagt inn ekstra fasiliteter for kontorarbeiderne i hennes hus og garasje. Hun takket meg og ba meg overbringe takken til de Skandinaviske kvinnene som jevnlig hadde sent protestbrev til president MOI. En av grunnene til at hun nå ble løslatt skyldtes nok hennes lungebetennelse og revmatisme, som ved et lengre celleopphold kunne ha drept henne.
2) Norsk oversettelse av filosofen Nietches berømte uttalelse. ( B.Å.)
3) Rachel Carson: "DEN TAUSE VÅREN”, TIDEN NORSK FORLAG, 1963
Oversettelse TOROLF ELSTER. Orig. tittel: ”Silent Spring”. 1962.
4)” Thinking about the Unthinkable” er et store bokverk hvor anmelderene
The horrors of thermonuclear bombs has made all-out-war “unthinkable”
For many people, in government as well as in civilian life. Mr.Kahn, aware of historical example and realizing that the Communist Rulers are not soft heated humanitarians, insists on thinking about the possibilities of total war, so that we can be prepared for defence and so that war can be avoidable if possibly. (Så langt om den boka)
5) Herman Kahn: ”On Thermonuclear War, Three Lectures and General
Suggestions. Princetown New Jersey. Princeton University Press.1961
6) Elisabeth Tamm & Elin Wägner: “ Fred med jorden“ Albert Bonniers for
Lag. Stockholm 1940, fulgt av "Lika Viktig som Daggmasken“ 12 røster
Om kulturen som regional drivkraft. Denne bok er tilkommit i sanarbete med Skrivarförlaget / Nordbottens Bildningsförbund, Luleå. TCO 1989. ISBN 91 –7168 – 404 – 2
7) Harald Grimen: ”Samfunnsvitenskapelige tenkemåter” Universitetsforlaget 2000. ISBN 82 –00 22891 – 6
8) Fra 3dje vers i ”Når fjordene blåner som markens fiol”
Men når jeg ser folket, som rydder den jord
som virker på fjeld og ved fiskerig fjord,
de tusinde mænd som til sjøs og tillands
i arbeidets sved vinder Norge en krans,
de tusinde kvinder som yndig og tro
med kjærlighet sysler i hjemlovets bo,…
”ydelig" dikt av John Paulsen, "men var det ingen av disse kvinnene som utførte hardt gårdsarbeid?" - Berit Ås.
9) Åse Bjerkholt en utmerket leder av departementet fra …
10) Lykønskningsskrift til Nynne Koch´s 70-års fødelsdag:
”Der er en verden ved siden av verden; Om Nynne Koch og kvindeforskningen” Red.: Merete Gerlach-Nielsen, et al. København 1985.
Forlaget April.Skipper Clements Alle 9,2300 København S. ISBN 87-88830-02-0
11) Aftenpostens artikkel. dato:
12) Artikkel i ……………………
13) ”Women and Economy” New York. 1896
14) Marilyn Waring : “HVIS KVINNER FIKK TELLE,En ny feministisk økonomi.” Oversatt av Mari Toft. J.W. Cappelsens forlag a.s.
Originalens tittel: ”If Women Counted” 1988. ISBN 02-8213201– 0
15) Genevive Vaughan: FOR-GIVING; A feminist Criticism of Exchange. ( Foreword by Robin Morgan ) Plain View press, P.O. 333 11 Austin, Phine,fax (01) 512 –441 – 2452.ISBN 0- 911051-94 –5
16) Margrit Kennedy: ”INTEREST AND INFLATION FREE MONEY:
HOW TO CREATE AN EXCHANGE MEDIUM THAT WORKS FOR EVERYBODY.” Permaculture Institute Publications, Steyerberg, Federal Republic of Germany, 1988. og Seva International, 2601 Cochiselane, Okemos, Michigan 48 864 USA. ISBN 0- 86571 – 319 –7
17) Jim Morgan. "Welfare in USA“, utgitt tidlig i 60.årene.
18) Ed.Ingeborg Breines, Robert Connell and Ingrid Eide: ”Male roles. Masculinities and violence, A cultural of peace perspective”. Cultres of Peace Series / UNESCO PUBLISHING.UNESCO 2000. ISBN. 92 –3-103745 –5
19) Helena Nordberg Hodge :” Lille-Tibet” Pax forlag Oslo år …..
20) Ursula Franklin: ”THE REAL WORLD OF TECHNOLOGY” CBC MASSEY LECTURES SERIES. CBC´s Enterprises.Montreal -Toronto -New York –London. 1990.ISBN 0 –88794-375 –6
21) Vandana Shiva: TIL LIVETS OPPHOLD, Kvinner- Økologi-Utvikling. Original tittel: ”For Our Survival”. Oversatt av Elisabeth Eide. Forklaget Oktober A. S 1969.ISBN 82-7094- 541-5
22) Vandana Shiva: ”The Violence of the Green Revolution ThirdWorld, Agriculture Ecology and Politics." Zed Books Ltd. London and New Jersey ISBN 0 86232-964- 7 ( hb) ISBN:0-86232 –965-5-6(pb)
23) Vandana Siva og Maria Mies: ”Ecofeminism” Fernwood Publ. Halifax, Nova Scotia,ZED BOOKS Ltd. ISBN: 1 – 875559—23 – X.
24) Carolyn Merchant” The Death of Nature: Women, Ecology and the Scientific Revolution” Harper & Row . Publ.1980. ISBN 0 – 06 -250572- 6
25) Elisabeth Hermodsson:” Synvände”, 1973.
26) Rosalie Bertell: "NO IMMEDIATE DANGER: Prognosis for a radioactive world“ 1981