Introduktion til Berit Ås foredrag i Bergen:
Handlingens retorikk ytringsfrihet og ytringsmulighet
Ved første emanuensis ved institutt for informasjons- og mediavitenskap Jens E. Kjeldsen
På begynnelsen av 80-tallet holdt Berit Ås en tale på et større seminar om The New Cold War. Eller rettere det gjorde hun ikke. Hun visste at innlegg fra fredskvinner lett blir avfeid som hysteriske overdrivelser: så derfor holdt hun en avspenningstale mot atomvåpen som havrettsminister Jens Evensen tidligere hadde gitt. Men det visste tilhørerne ikke. Slett ikke den sivilkledd offiser i rød skjorte og blått slikeskjerf som talte etter henne. Han lot forsamlingen forstå at den tidligere foredragsholder ikke forstod saken og måtte være en av Lenins nyttige idioter. Senere på seminaret gav Ås uttrykk for at verden var i fare for krigsutbrudd som følge av teknisk feil. Det hadde jo vært ca. 1200 slike feilreaksjoner i tiden etter den andre verdenskrig; og statistikere fra FN hadde regnet ut at det var en reel risiko for krig ved teknisk feil.
Men gruppelederen på seminaret, en høyere NATO-offiser forsikret overbærende om at alt dette var oppspinn og at fruen nok dessverre var blitt forledet av primitiv propaganda. Men det var hun ikke, visste det seg på seminarets tredje dag.
Her satt Ås på bakerste rad for å høre på en foredragsholder som kom direkte fra et møte i FNs Nedrustningskommite. Han åpnet med å snakke om faren for atomkrig ved tekniske feilgrep. Han sa at vi fra den andre verdenskrigs slutt og frem til i dag hadde hatt ca. 1200 feilreaksjoner. Taleren så forbauset utover salen der alle nå hadde snudd seg og så opp på Berit Ås.
Da reiste hun seg. Gikk gjennom salen opp til podiet. Vendte seg mot forsamlingen og sa høyt og tydelig: Tror dere nå på NATO-offiseren eller tror dere på meg? De som tror på meg, kan komme opp og stille seg bak meg! Da ble det stille. Meget stille. Så reiste en mann seg, og gikk opp til Berit. Så reiste en kvinne seg. En etter en forlot de plassene og stilte seg bak henne.
Det er Ebba Haslund som forteller denne historien i boken Ild fra Asker.
Den viser, tror jeg, en kjerne i mennesket og retorikeren - Berit Ås. Ja, den viser en evne som er typisk for alle gode retorikere. Den viser evnen og viljen til både å bruke sitt språk til å handle, og til å bruke sine handlinger som språk.
Slik sett er det tydelig Berit Ås et barn av eller kanskje snarere en mor til 70-årenes nye kvinnebevegelse. En tid hvor kvinnene utviklet diskusjonsgrupper, tidsskrifter, musikk- og teatergrupper alt som agitasjon for kvinnesaken. Allerede på denne tiden var Berit Ås en sentral stemme i norsk politikk, og i mer enn et halvt århundre har hun fortsatt som utrettelig politisk aktivist og agitator.
Hun har vært vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet, leder for Demokratiske Sosialister (AIK), stortingsrepresentant for Sosialistisk Valgforbund; Og som den første leder av Sosialistisk Venstreparti, ble hun også Norges første kvinnelige partileder.
Berit Ås er som dere forstår ikke den stille jenten. Nei, tvert imot. Hun er en tornado av aktivitet og engasjement. Hun er ofte høylytt, taler mye, ivrig og dramatisk. Som mennesker og retoriker er hun klar, energisk og målbevisst. Hun benytter ethvert tilgjengelig virkemiddel: fra statistikk, forskning og fakta til humor, historier og eksempler. Hun gjør alt hun kan for å få budskapet frem. Da hun var stortingsrepresentant for SV, leste Kåre Willoch og andre politiske celebriteter avisen under et av hennes innlegg i utenrikskomiteen. Hun mente de burde høre skikkelig etter, så hun leste like godt samme innlegg opp én gang til.
Berit Ås er en hardfør person, for det politiske livet er nådesløs arena. Seksuell latterliggjørelse er ikke noen sjeldenhet. Ikke før i tiden i alle fall. I et underholdningsprogram på NRK ble det engang fremført en vise: Bare Berit Ås viser puppen, går SV opp på galuppen. Selv om hun har humor, er slik krenkende. Men hun vet hvordan man svarer tilbake. Da hun i et radioprogram ble spurt hva som var det verste hun visste, svarte hun mannsjåvinisme. Hun sa: Mange menn skjønner ikke at slikt er ydmykende, men jeg skulle gjerne vite hva som hadde skjedd med kvinnelige programredaktører som hadde nevnt en mannlig politiker ved navn og spurt hva han skulle vise fram for å gå opp på statistikken!
Sammen med latterliggjøringen møtte kvinnelige parlamentarikere som Ås ofte manglende tiltro til sine politiske ferdigheter. I 1977 meldte en engelsk rapport om risikomomenter ved den norske oljeutvinning. Ifølge ekspertene hadde det skjedd en utblåsing for hver 455. boring.
I stortinges spørretime ba Berit Ås industriminister Bjartmar Gjerde om beregninger for risiko og ulykke. Ministeren bagatelliserte rapporten og forsikret om at både myndighetene og selskapene tok saken alvorlig. Deretter henvendte han seg direkte til Berit Ås: Jeg har vanskelig for å godta en slik beregning som den representanten Ås her viser til uansett hennes forskrekkelse. Det minner meg for mye om historien om den kvinnen som hadde hørt at hver femte barn som fødes, er en kineser. Hun hadde fire barn fra før og gikk ut fra at resultatet [nå] måtte bli en kineser. To måneder senere strømmet 9.000 tonn olje ut fra Bravo-platformen. Dagbladet kommenterte med overskriften: En kineser er født i Nordsjøen.
Slike hendelser gjorde det klart for Ås hvordan menn kan bruke hersketeknikker overfor kvinner. Erfaringene førte til hennes legendariske foredrag om de fem teknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør, og påføring av skyld og skam. Siden 1979 er hersketeknikkene publisert i utallige versjoner. De finnes som videokurs og er oversatt til mer enn 16 språk inkludert tibetansk. Foredraget har hun holdt i alle verdensdeler.
Få Nordmenn har talt så mye.
Få andre har gjort så mye med sine ord.
Få andre har som henne praktisert handlingens retorikk.
I dag skal hun tale til oss. Institutt for informasjons- og medievitenskap samt retorikkprogrammet ved Universitet i Bergen er stolte over at hun kommer her.
Mine damer og herrer: Berit Ås.